Djengis Khan, Turtle Rock og Terelj

Sembeno! (som betyr «hilsen» på mongolsk)

Nå er vi vel «hjemme» igjen i NLMs koselige gjestehus i hovedstaden etter et travelt og for noen sövnlöst dögn ute på tur. Vi gjestet Terelj nasjonalpark, og det var en flott opplevelse.

Dagen i går stod vi tidlig opp, og gikk på gudstjeneste kl 10 i den lutherske menigheten Bayeriin Medee (som betyr godt nytt) her i Ulaanbaatar. Menigheten holder til i et koselig og varmt lokale, og det var ganske fullt i kirkerommet. Gudstjenesten begynte med skikkelig lovsang ledet av et flott lovsangsband. Så var det tale på mongolsk, og det eneste vi fikk tolket om til engelsk var bibelhenvisningene. SSÅ vi fulgte med i våre egne bibler i Josva 14. Det var også nattverd, med en noe sterkere nattverdvin en vi er vant til. Mötet ble avsluttet med at vi som var på besök presenterte oss, og så sang menigheten en flott velsignelsessang for oss, som skikken er i de kristne menighetene her i Mongolia.

Etter gudstjenesten pakket vi oss inn i en buss, og dro på tur sammen med den eminente ettåringen Terese. Först kjörte vi i vel en time, og kom fram til en av Ulaanbaatars störste attraksjoner: en storslått statue av selveste Djenis Khan, til hest. Den sto ferdig i 2008, og er plassert oppå et nydelig, sirkulärt bygg. Inni bygget var det museum, og en heis opp til statuen. Vi tok heisen opp, og kom ut i hestens nakke, hvor vi hadde strålende utsikt over området. Väret her i Mongolia er nesten det beste med hele turen, vi har hatt blå himmel og skinnende sol hver eneste dag. Gårdagen var intet unntak.

Når vi så hadde heist oss ned til bakkenivå igjen gikk bussen videre til den mye omtalte «Turtle Rock», et lite fjell som ser ut som en skillpadde. Og til de flestes store glede var det her mulighet for å ri på kameler! Da det var isende kald vind i området, red vi bare en liten runde hver, men det var en fantastisk opplevelse likevel!

Så sto Terelj nasjonalpark for tur. Vi ankom stedet kl 18, og fikk tildelt to gerer hvor vi skulle tilbringe natten. Det var utrolig varmt og koselig i teltene. Vi fikk smake en mongolsk delikatesse som jeg ikke husker navnet på i farten, men som besto av sauekjött, potet og gulrot kokt på varme steiner. Det gav en god röyk-smak, og alle var enige om at dette var av de bedre måltidene vi har spist her i landet. Etter maten samlet vi oss i jentenes ger, og hadde en liten sang- og vitnestund sammen. Det var veldig fin opplevelse å bare väre sammen og dele Guds ord på en slik måte. Når klokka närmet seg 22 var vi trötte alle sammen, og vi la oss ned på de harde, men varme sengene, og lukket öynene. Det var fyringsvakter som kom innom gjennom hele natten og puttet mer varme i den store ovnen som var plassert midt i teltet. Noen sov veldig godt, mens igjen syntes det ble i varmeste laget til å sove på denne tradisjonelle nomademåten.

Vi dröyde ikke lenge med å komme oss opp av sengene når morgenen kom. Klokka 09 fikk vi servert frokost: en suppe kokt på kraft, med kjött og poteter i. Den falt i smak for de fleste, og så var vi klare for hesteridning. Det var mange hester i området, så alle som ville fikk sette seg opp, og så red vi avgårde på en tur som varte i to timer. Også dette var en herlig opplevelse, og bare to stykker falt av hestene sine i löpet av turen. Da var det kjekt å ha myk snö under seg å lande i. Da vi så kom tilbake til utgangspunktet takket vi pent for oss, og kjörte fornöyde tilbake til gjestehuset.

En av de beste tingene med å väre så få som er på tur er at det er plass til oss alle sammen i en stue. I kveld skal vi på besök til misjonärene Oddvar og Berit Ådnanes. Det er kjempeflott å få bli så godt kjent med menneskene som etter Guds kall lever livene sine her ute i Mongolia. Vi er så takknemlige for alt vi blir tatt så godt i mot her.

/Kaja

This slideshow requires JavaScript.