Idyll!
Nå har vi vært på tur i en uke, det har gått rimelig fort på ett hvis, men samtidig sakte. Kan trygt si at vi har fått lov til å være med på veldig mye spennende fram til nå. I går kjørte vi to biler til en plass utenfor Erdenburen, der en ger familie bor.
Gjengen klar for en to-timers tur på en mildt sagt hompete vei!
Først var vi innom en liten landsby (Erdenburen) der Dawka, en mongoler i menigheten her i Khovd, har bodd en liten periode og vi fikk se litt på en kirke som er der. Lokalet var veldig slitt og den skal pusses opp, i håp om at de kan få bruke den til høsten.
Geren vi var på besøk i. Familien hadde sauer, geiter og hester, og vi var veldig heldig for det var nettopp kommet mange killinger og lam..
Vi ble godt tatt i mot av familien som bor litt utenfor Erdenburen. En søt familie på 8 (to av barna går på internatskolen, så de var ikke der da vi kom i går). Første møtet med ger-familien var serveringen av melke-te. En te som har en smak av salt, te og melk. For noen av oss gled den lettere ned enn for andre. Vi kan med andre ord si at det ikke var super godt, i alle fall ikke i store mengder, men drikkbar? Så absolutt!!»
Etter en liten stund kom Dawka inn i geren og spurte om det var noen som ville ri på hestene de har. De hadde tre hester som vi alle fikk prøve på en rolig skritte-tur sammen med Dawka eller Sondre. Etter den turen tenkte vi; jaja det var det. MEN. nei da! Da alle hadde prøvd en gang, sto hestene klare for bruk til de som ville. Uten hjelm og med «ok» saler. Vi fikk ri hvor vi ville, når vi ville over de lange slettene rundt om. Helt fantastisk! Noen av oss tok helt av på disse turene rundt. Man kan si at vi merker det godt i både lår, rumpe, skuldre, hender og ryggen i dag. Stønning og huffing har vært de mest brukte ordene i dag.
Tomas fant seg en venn
Jofrid har funnet seg en kar..
Sverre utfordret den lokale mesteren i bryting
Rikard ville også prøve
Kanskje vi skal si noe om mulighetene for do-besøk. Det er ikke så vanlig å beskue skaperverket uten rammer, bokstavelig talt. Utsikten var ikke noe å klage på. Ikke hver dag man sitter/står i stjernekinn på do. Meget vakkert og kaldt, og lite hygenisk. Antibac, er en fin ting 🙂
Ut på ettermiddagen fikk vi servert noe så fantastisk som «Buuz» (uttales bååts). Vi har hørt mange forskjelige kommentarer om denne matretten, men vi kan ikke si at noen av de infridde. Det var rett og slett fantastisk. Bare spør guttene som slukte maten, tror de synes det var godt! De spiste nesten 20 stykker av disse hver! «Buuz» inneholder da sauekjøtt og løk, rullet inn i deig. Det høres kanskje ikke så godt ut, men det var det absolutt.
De mongolske stepper så langt en kan se. Stjernehimmel og en stigende måne som enda er rød. To fulle Land Cruisere. To rifler. Ladd. Blikk på søken etter glimtende øyne i mørket! Femten ungdommer midt i sentral Asia på jakt etter den fryktinngytende ulven. Spenningen er på topp når vi legger ut fra leiren i hver vår retning. Vi skiller lag for å øke sjansen på treff, med skarpblikket på og ivrig i søken, kjører vi rundt med tusenmetringer for å finne bytte. Spenningen i bilen er til å ta og føle på. Det er stille, litt for stille. DER!! To røde lysglimt. Tette. I bevegelse. Borte. Pulsen øker. Tiden står stille. Skytteren tar ladegrep. Kan det ha vært ulv? Sikkert bare en kamel. Nei, der var det igjen. De stirrer mot oss, før det forsvinner. Skytteren ligger ut av vinduet, klar til å skyte. Vi svinger billysene mot der vi så den sist. men den er og blir borte. Vi så aldri noe mer av dyret, men den lokale sauegjeteren sier at det med stor sikkerhet var ulv.
Fjellheim i Mongolia 